Etter mye jobbing har spor blitt en av våre favorittøvelser innen bruks. Maxim har ett veldig bra driv i sporet, og motivasjonen er høy når han får lov å spore. Å spore i seg selv er masse belønning.

Spor er i utgangspunktet en øvelse hvor hunden skal løse oppgaven, men det krever allikevel mye av fører som må lære å lese sin egen hund. Når er hunden på sporet, og når er hunden av? Føreren sin viktigste oppgave er å vite når hunden har gått av sporet, slik at vi kan gi de tid til å finne tilbake til riktig spor.

Det jeg liker best med spor, og som gjør at jeg synes det er en utrolig bra øvelse, både for de som jobber aktivt med spor, men også for de som bruker dette som aktivisering, er at det er så enkelt å variere, gjøre vanskeligere og / eller lettere.

Hvordan man lærer inn spor, er avhengig av hunden, og det finnes mange varianter. Noen av de er spontanspor, godbitspor og slepespor.

Når man har kommet i gang med sportreninga, er det en del utfordringer man kan møte på. Noen av disse kan være:20150906_093440

  1. Er sporet for lett?
  2. Er belønninga god nok?
  3. For stor / for liten fart
  4. Snarveier i sporet
  5. Sportap

 

Med Maxim har jeg møtt på noen utfordringer underveis. Den største utfordringen jeg har hatt er at han har hatt ekstremt høyt tempo i skogen. Høyt tempo i ferske spor (mye fert) har gjort at han blir unøyaktig og konsentrerer seg for lite, slik at han har gått av i vinkler (i tillegg til at fører til tider hadde problemer med å holde følge). En annen utfordring jeg har hatt i ferske spor er at han ikke har hatt behov for å ha nesen ned i bakken, fordi det er nok fert til å la være, noe som har gjort det vanskelig for meg å lese når han er på og av sporet. Hvis vi skulle bli gode på spor var begge utfordringene var noe jeg måtte gjøre noe med, så jeg måtte endre sporadferden hans slik at han ble mer nøyaktig i sporet, samtidig som at ett av kravene mine var at nesen alltid skulle være i bakken.

Når det gjelder tempoet og unøyaktigheten i sporet løste jeg mye av dette med å gå mye spor på asfalt. Jeg er veldig glad i asfaltspor, fordi selv ferske spor har lite fert på asfalten, noe som gjør at hundene må konsentrere seg mer enn ved for eksempel ett ferskt spor i skogen. Med Maxim har asfaltsporene gjort at han selv har endret adferden for å løse oppgaven, og på denne måten ble denne adferden raskt hans måte å spore på.

Etter en del asfaltspor, har Maxim sin sporadferd endret seg slik at tempoet er veldig bra selv på helt ferske spor i skogen, samt at nesen alltid er ned. Jeg har også vært nøye med vindretning når jeg har lagt sporet, slik at vi ikke gikk spor i motvind når vi jobbet med dette, da vinden vil gjøre det enklere for hunden å løfte nesen.

Mange kan nok oppleve at nesen går opp igjen ved ferske spor i skogen selv om de kanskje går med nesen ned på asfalten. Jeg måtte og jobbe litt med dette i skogen for å få adferden generalisert. Med Maxim gjorde jeg dette på to måter:

  1. Jeg gikk gamle spor (2 timer og eldre) som gjorde at det var mindre fert i sporet, som gjorde at han valgte å sette ned nesen selv for å løse oppgaven.
  2. Når han hadde god forståelse for oppgaven, var mitt krav til Maxim i sporet at nesen skulle være ned. Selv om han gikk rett i sporet, men med nesen opp, stoppet jeg, og han kom seg ikke videre før han satt nesen i bakken igjen.

Når jeg gikk disse sporene var ikke målet mitt nødvendigvis at vi skulle gå veldig lange spor, men at Maxim skulle få forståelse for at han måtte holde et ok tempo samt ha nesen ned for å få lov å spore. Når vi jobbet med disse utfordringene, og Maxim var uerfaren i sporet, merket jeg at han brukte mye krefter på å lete opp sporet på nytt når han gikk av. Når vi da gikk lange spor, kunne jeg oppleve at han rett og slett gikk tom og ikke orket å lete opp sporet på nytt. Hundene bruker veldig mye krefter på å gå spor, og på ett eller annet tidspunkt kan det hende du opplever at hunden ikke har utholdenhet til å fortsette. Med Maxim var dette en smal sak å fikse, men vi måtte gå noen lange spor for å jobbe opp utholdenheten.

Så, hvordan går man videre når man har begynt å jobbe med spor? Dette avhenger selvsagt av ekvipasjen, hvor langt man har kommet og hvilke utfordringer man eventuelt har. Noen raske huskeregler kan være:

  1. Har du for høyt tempo kan du prøve å la sporet ligge for eksempel 1- 1,5 time før du går det. Går det fortsatt for fort lar du det ligge lenger neste gang, alternativt prøver deg på asfalten. Går det for sakte / hunden forstår ikke oppgaven, har man gått for fort frem. Gå noen spor som ligger for eksempel 30 minutt, og prøv på nytt.
  2. Dersom hunden ikke virker sliten, kan du kjøre på med mer lengde. Når de først har forståelse for oppgaven, går det ofte lett å øke lengden betraktelig. Legg heller sporet lenger enn du tror dere klarer, og belønn når hunden går bra. Alternativt belønn, og sett hunden på sporet igjen. Belønn så mange ganger du trenger underveis for å holde hunden motivert.
  3. Tren inn markering, slik at man kan legge gjenstander i sporet. Jo mindre gjenstander, jo mer nøyaktig må hunden være.
  4. Tren sporopptak, start nært sporet i 45 graders vinkel og la hunden jobbe. Når hunden forstår oppgaven øker du raskt avstanden fra starten på sporopptaket til sporstart. Maxim sine sporopptak er på alt fra 5 – 100 m, så her kan man gi hunden nok utfordringer om man ønsker det. Husk at dette er og en utholdenhetsoppgave, og lengden må jobbes opp etter hvert slik at hundene forstår at de leter etter ett spor og faktisk orker å gjøre det.
  5. Varier underlag. Harde underlag er vanskeligere enn myke. Tren spor på ulike underlag, samt skifter mellom ulike underlag (for eksempel skog til grus).

11816290_10153473960085309_3502055215172874386_oMed Maxim har jeg bare kjørt på for å prøve. Jeg har lagt vanskelige spor, for eksempel ett langt spor, eller mange gjenstander. Underveis i sporet finner man fort ut hva det er som potensielt ikke fungerer. Går hunden tom underveis, må man trene utholdenhet. Hvis hunden ikke bryr seg om gjenstandene, må man jobbe med markeringen samt at man må vurdere om belønninga man gir på gjenstandene er god nok osv. Det er ikke farlig at ett spor ikke går som man har tenkt, så test hvor grensa til hunden din ligger, og så innretter du treninga etter det. Når Maxim sine spor har gått skeis, har jeg bare lagt 50 m fersk spor, så vi har tatt til slutt, slik at jeg kan belønne han for riktig adferd.

Når Maxim og jeg begynte å gå spor som det var litt lengde på (ca 200 m og lenger) går jeg stort sett kun ett spor når vi er på trening. Går vi 50 m spor på asfalten så går vi nok to eller tre, men når vi går i skogen og går alt fra 200 m til 1 km, går jeg kun ett spor. Jeg presser heller Maxim på lengden på det ene sporet, enn å kjøre to kortere spor.

 

Vi holder både kurs og privattimer i spor, så ikke nøl med å ta kontakt om du trenger hjelp til å komme videre med sportreninga!

 

Fride og Maxim