Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om mine tanker rundt det å starte opp med lydighetstrening når man har en hund som kanskje er voksen og ikke blitt lydighetstrent mye som valp. Dette er noe jeg har jobbet ekstremt mye med Kompis som var ca 2,5 år da jeg begynte å trene lydighet med han. Jeg tror at det aller viktigste man gjør i starten er to ting: å få hunden interessert i belønninger, og kombinere det med mengdetrening. Jeg kommer til å fokusere på godbit som belønning.

Kompis_ligg

Så hva betyr det egentlig å få hunden interessert i belønninger? Er ikke hunder flest fornøyd bare de får en pølsebit som lønn for jobben de har gjort? Svaret er at hunder er som folk flest (som min kollega Anne Marit bruker å si), de er alle sammen individ, de har forskjellige utfordringer og de liker forskjellige ting. Min største utfordring med Kompis var at han var ganske miljøberørt da jeg startet å trene med han. Det betyr at han ble bare stående rett opp og ned og stirre på det som forgikk rundt han. Jeg kunne si ”sitt” til han, en øvelse han kunne veldig godt hjemme og diske opp med de herligste godbiter, som bacon, leverpostei, grillet kylling, hjortekjøtt og lignende, uten at han enset at jeg hadde sagt sitt til han fordi han hadde låst seg på miljøet rundt. Stort sett var det aldri noe problem å jobbe inne, uansett hvor vi var, men det var ute hvor problemene dukket opp, spesielt på plasser der det var mye som skjedde.

fot

Vi brukte utallige timer på en øvelse som heter ”kontakt” hvor eieren rygger bak og hunden da blir nødt til å følge etter oss siden den er i bånd. Da jeg da fikk blikkontakt med Kompis fikk han godbit, og når jeg først fikk blikkontakt med han ville han stort sett også ha godbiten. Jeg tror at det at han tok godbitene når han tok blikkontakt betydde at han klarte å gi blaffen i miljøet og dermed også mer interessert i godbitene jeg presenterte. Det var altså snakk om små sekund her og der i starten hvor han ”glemte” miljøet og heller fokuserte på meg. Så for oss betydde mindre fokus på miljøet at jeg fikk til å belønne han bedre. I starten belønna jeg hver gang vi fikk blikkontakt. Etter hvert begynte vi også å legge inn øvelser jeg visste han kunne godt, som sitt, noe som fremdeles var en vanskleighetsgrad opp siden det krevde at i tillegg til at han hadde blikkontakt så måtte han sette seg. Da gjorde vi kanskje to eller tre repetisjoner med sitt og så sa vi oss fornøyd med den runden. Det viktigste for oss da var ikke å gjøre masse repetisjoner på rad men at han skulle jobbe uten å falle ut mellom repetisjonene, klare å holde fokus over tid (hvilket betydde kanskje 10 sekund i starten). Dersom jeg hadde visst det jeg vet i dag ville jeg i tillegg kombinert denne treningen med masse trening hjemme og i miljø der han var trygg slik at vi fikk jobbet mer med å skape en slags rutine på å jobbe uten å bry seg om det som skjer rundt. Dersom man klarer å opprette en rutine inne på lydighetstrening blir det også mye enklere å ta med denne rutinen ut og skape positiv forventing til treningssituasjonen. Det er også mye enklere for de fleste å starte med å trene på feks. lek inne enn ute.

apport

Når jeg trekker frem mengdetrening som den andre komponenten så er det flere grunner til det. En viktig grunn er at ”old habits die hard” eller som vi ville sagt på norsk: gammel vane er vond å vende. Dersom hunden har gått rundt i 2,5 år og stirret på verden (som min hadde), så tar det tid å endre på dette atferdsmønsteret. En annen grunn til at mengdetrening er viktig er at vi som eiere er veldig raske til å stille for høye krav til hunden eller gå for raskt frem, noe som er spesielt kritisk når man jobber med en hund som ikke er en rutinert treningshund. Kanskje ser vi andre få til ting sammen, kanskje mener vi at dette burde jo hunden forstå når vi har trent så lenge på det, eller kanskje hunden kunne det i går men ikke i dag? Dette er alle eksempler på at vi som eiere stiller for høye krav til hunden og dermed går for raskt frem, noe som ofte vil føre til mindre motivasjon for hunden til å gjøre det vi ber den om. Og lavere motivasjon hos hunden fører til enda mer frustrasjon hos oss som eiere. Jeg tenker som så at dersom hunden min har mislyktes på noe to ganger på rad må jeg endre noe, og da endrer jeg det sånn at jeg er sikker på at hunden lykkes. Når hunden mestrer igjen vil også motivasjonen til å jobbe videre øke, noe som er alfa-omega hos en urutinert treningshund.

033

Basert på det jeg har skrevet ovenfor høres det kanskje ut som om å trene Kompis har vært ganske slitsomt. Men det er få ting i livet som får meg så glad som når vi får til noe sammen, og når vi går kurs og konkurranser i dag er jeg så utrolig stolt over han og det han får til. Vi har startet ganske langt ned og bygget oss opp over tid, og det er derfor jeg legger så stor vekt på mengdetrening i tillegg til belønningene. Når man får disse to komponentene på plass er det ikke like vanskelig å trene lenger, for baser på egen erfaring vil jeg si at det er mye lettere å trene inn øvelser enn å trene en hund til å like å trene. Dette er ikke gjort over natta. Men det er så verdt det 😀

–Hanne og Kompis